Vi bruger Cookies!     

         
 X     
NNVS Historie



Redstone Arsenal Alabama

Vi har fått kontakt med noen av karene som i 1957 ble utdannet som det første norske nikepersonell ved Redstone Arsenal Alabama USA. Vår kontakt som bor i California, blir presentert på denne siden i takt med at innkommede materiale blir komplettert og redigert: Webmaster

MED RAKETTER TIL NORGE

Av Olaf T. Engvig

Etter Dagbladets oppslag sist sommer om stråleskade på NIKE personell er det jobbet en hel del med å oppspore de med det nye rakettsystemet som ville beskytte Østlandet mot atomangrep og krig. Bildet under er av de 15 første rakettspesialistene i Norge. De ble utvalgt blant mange hundre søkere og tatt inn til spesial-førstegangstjeneste og intensiv trening på Tromøya på sensommeren 1957. Samme høst fikk de et kort grunleggende Guided Missile (GM) elektronikk kurs i Stavern (jfr. bildet) før de ble sendt til USA i puljer rett etter jul. Der ble de utdannet i bruk og vedlikehold av det nye våpensystemet. Skolene lå i Alabama og Texas og ga en inngående rakettudannelse i løpet av  1 1/2 år. Artikkelforfatteren er en av disse NIKE-veteranene.

Karene på GM (Guided Missile) bildet fra 1957 er fra venstre: Korporalene  Hans Erik Lund, Erik Terje Dhelie, Aage Sandvold, Olaf T. Engvig, Peter Wessel, Jens Gudmund Njølstad, Knut Hagen, Reidar Klaumann Kjønnerød (i dag Klaumann),Hans Fredrik Helmersen, KjellAubert, Harald Vedlog,Olav Jarl Ekkje, Per Jahn Jørgensen, Amund Austgarden og Paul Henrik Hagevik. Sittende foran de to instruktørene Lt. Skjerve og Sjt. Ensrud.

Ni av disse dro til Fort Bliss, El Paso, Texas  for å utdannes på rakettene samtidig med at Engvig, Hagen og Helmersen dro til Huntsville, Alabama for opplæring ved OGMS på følgeradar.  Det tre gjenvæ-rende,  Austgarden, Hagevik og Vedlog, kom etter til Alabama en måned senere. De fikk utdannelse på søkeradar og computer.

Like før jul 1957 ble guttene evaluert og fordelt på de forskjellige skolene etter kurs og testing i Stavern. Det inbefattet en full uke med bare prøver og undersøkelser, fra IQ-tester, tidsrelaterte ferdighetstester, refleksjons- og reaksjonstester, puslespill og figurer, legesjekk og samtaler med psykolog som var svært ute etter å høre om forhold og erfaringer med det andre kjønn. Dessuten ble det foretatt en nøye oppsjekk om politiske sympatier, partipolitisk tilhørighet og om det var kommunister i familien. (Dette var under McCarthy-perioden i USA hvor amerikanerne drev heksejakt på personer med kommunistiske sympatier. En av danskene med en onkel i kommunistpartiet forsvant plutselig en dag kort etter ankomsten. Han ble hjemsendt fra USA etter at dette ble oppdaget.)

Over nyttår ble de tre første korporalene sendt til Ordnance Guided Missile School (OGMS) ved Redstone Arsenal i Huntsville, Alabama. De var alle umyndige gutter og ble sendt ut i verden helt på egen hånd. På skolen fikk de en solid opplæring på elektronikken og virkemåten til de to følgeradarene og  styresystemet til raketten. Men først måtte de gjennom nye og ganske rigide undersøkelser hos US Army før de ble gitt adgangstegn (badge) til hemmelige installasjoner og fikk innføring i materiale som var hemmeligstemplet. Badgen måtte alltid henge lett synlig på jakkelomma. Den hadde en tykk rød vertikal strek som var adgangstegnet til strengt hemmelige deler av basen på Redstone Arsenal. I tillegg fikk de et skolebevis for OGMS og det amerikanske militære og et NATO-student bevis. Hvis noe skulle skje måtte politi eller andre omgående kontakte amerikanske offiserer ved Redstone Arsenal. Det betød at korporalene ikke var underlagt lokal juridiksjon og at FBI ville være rette organ hvis noen skulle etterforskes. Etter en rask introduksjon om Redstone basen, skolen, NIKE-systemet og andre og større raketter, gikk utdanningen over på å lære om radar generellt, og om radarene de ville få ansvaret for spesiellt. Hver eneste klassetime startet/sluttet med følgende setning: ”This is/was confidential.”

Målfølgeradaren hadde en tynn, kraftig, langtrekkende radarstråle med svært høy frekvens som ble låst fast på det fientlige flyet. Samme hvilken manøver målet foretok ville radaren følge etter og gi fortløpende informasjon med koordinater som oppga posisjonen i azimuth, elevasjon og avstand. Informasjonen gikk via en datamaskin til rakettfølgeradaren. Den var av samme type, og fulgte raketten. Den ga fortløpende beskjed om hvor raketten skulle styre for å treffe målet. Radaren styrte raketten automatisk hele veien. Ved målet ville raketten få en sprengordre som i 96% av alle oppskytninger ville utslette målet. Bare hvis en komponent i systemet plutselig skulle svikte under oppskytningen ville målet ha en sjanse til å unslippe. I slike tilfelle ville raketten sprenge seg selv på vei til målet. Lå feilen i raketten kunne det skytes en ny like etter.

Guided Missile Kurs 2.

Fotografert på Stavern tidlig vår 1958 før de sendes til Redstone Arsenals Alabama USA

Stående rad fra v. Johan Bjørn Pettersen, Gustav Nannestad, Vidar Amundsen, Bjørn Barstad, Hans Jacob Bull, Halvard Dørum, Sverre Wold og Jan Erik Fossum. Sittende foran fra v.: Sjt. Ensrud, Sjt. Torgersen fra Ringebu, Lt. Skjerve, Sjt. Svein Hansen fra Stavern. (Jonn Bekkevold som tjenestegjorde på Skar har bidratt med navn på de to instruktørene som sitter t.h. og t.v. for Lt. Skjerve)

 

 

 

 


 




Opdateret 05/06/2014

Besøg  
104020