Vi bruger Cookies!     

         
 X     
NNVS Historie




Nikestand ved Norsk Militær Luftmakt 100 År i Oslo

Tekst & Foto: Webmaster

Selv om de 250 000 fremmøtte på, ved, rundt og uttafor (tusenvis i båter på fjorden) rådhusplassen i Oslo´s ansikter stort sett var rettet mot den skyfrie blå himmel, på lørdag og lite enset de velbetjente stands under det heftig og mangfoldige flyshow som utspilte seg over Oslo. Ble det en meget vellykket bakkedag søndag hvor de åtte nikeveteraner (To skift på hver fire mann)fikk flittig besøk og kunne dele sine kunnskaper med masser av besøkere på standen ved hjelp av sin "bio-hard-disk" og plakater. Her fra v. Arnt Bostad, Truls Bølstad, Leif Helseth og Rolf Gjestang.


Her Leif Helseth iferd med å instruere noen av de hundretusenvis av besøkere ved hjelp av en oppforstørret plakat av Nike Improoved. I bakgrunnen troner et enormt cruiceskip og Skoleskipet Christian Radic. Rett forran warhead på Herkulesen: Akershus Festning og Hjemmevernsmuseet.


Her vår standvenninne og patriot, nettopp avmønstret fra Christian Radic (se  baugspryd i bakgrunnen) haiker her med Herkules til en avtale med "Patrouille de France" i stor høyde.

 

***

Oslo Under Vingene:

"A Once In A Lifetime AirShow":

Tekst & Foto: Peter Lindholm(Webmaster)

Ko-Barna----Ko-Barna

Allerede kl 0845 var Ole Edvart Antonsen på plass for å øve på sitt flygelhorn som med "full guffe" på alle gigahøytalere med god hjelp fra Oslo rådhus to tårn som ga et ekstra "push" til tonene fra Antonsens egen komposisjon: "Vidda". Denne efter hvert velkjente melodi ljomet over Oslo sentrum oppover Karl Johan, fikk resonans i slottets veggflater og ble slynget videre ut over Frogner og Homansby´n. Jodda når "luren låter fra seterknausen komme kyra til sæters" og i løpet av denne dagen kom de i hundretall, tusentall, titusentall og hundretusentall for å mette sine ører og øyne på, rundt, ved og forran rådhusplassen for ikke å snakke om alle de som klamret seg til festningsvollene på Akershus Slott og de tusentals små og storbåter på den solglitrende fjorden. Valuta fikk de i rikt monn for både ører og øyne...og det gratis.

Falskjermshoppere Åpner Sjovet

Flagghopper Thomas Solli fra Grenland fallskjermsklubb åpner luftsjovet, hopperen ovenfor er vi takknemlig om noen av våre besøkere kan navngi.

Første Fly På Vingene i Norge i 1912 "START": 

         Først i lufta: 1. juni 1912 fløy Norges første fly, Start, sin første tur med en norsk marineoffiser bak spakene.

  Marineoffiseren Hans Fleischer Dons var den første nordmannen som fløy et norsk fly i Norge! På morgenen 1. juni 1912 satt Dons seg bak spakene på enkeltdekkeren «Start» og tok av fra Gannestadjordet på Borre i Horten. 35 minutter senere landet han trygt på Øra ved Fredrikstad. «Start» er et tysk Rumpler Taube-fly, som på folkemunne ble kalt «Taube-due». Formen på vingene og kroppen viser tydelig hvorfor! Flyet ble innkjøpt for kr. 30 000 i 1912 etter en innsamlingsaksjon ledet av bl.a. Dons. Det ble så gitt i gave til Marinen for å assistere u-båten «Kobben», der Dons var nestkommanderende. Bakgrunnen for pengeinnsamlingen var flere oppvisninger av flykunst gjennomført av svenske flygere. Norske tøffinger likte ikke å ligge bak svenskene, men mer alvorlig var det at forsvaret også fryktet for sikkerheten. Å skaffe det norske forsvaret fly ble derfor viktig. Pengeinnsamlingen gjorde dermed at Marinen ble den første delen av forsvaret som kom på vingene! Og det ble Dons som fikk det ærefulle, men farlige oppdraget å bli første norske pilot i luften. Flyet «Start» ble siden gitt til Teknisk museum, som har hatt det utstilt på Kjelsås i en rekke år. Nå er det utlånt til Forsvarsmuseets flyhistoriske samlinger på Gardermoen, der det kan oppleves av publikum samtidig som det står godt bevart i klimakontrollerte forhold.

Bleriot X1 Fra Omtrent Samme Tidsepoke Markerer 100 Års Flyvningen:

 Enkelheten i denne konstruksjonen ligger i blidet og kun med dette som arbeidsskisse skulle en entusiast kunne bygge seg sitt eget: Her like over Honnørbrygga, Oslo og 250 000 beundrere hundre år efter i 2012.

Her er kontakten med utsiden optimal. Kun med hjelm og briller som beskyttelse hilser her flyveren Bertil, til sitt enorme publikum på rådhusplassen. Fult navn på flyveren kommer på denne tråd.

Man trenger ikke være flyfantast for å se skjønnheten i denne "motorfuglen" og også forstå den entusiasme som skal til for fremdeles å kunne mestre de aierodynamiske forhold med disse enkle midler.

 

Tiger Moth:

 

 

 

Major Eskil Amdal I Sin F:16 Modyfied

Eskil

Portrettfoto: Luftforsvaret 

Gode venner og flyentusiaster jeg må straks innrømme at mitt foto av Major Amdals F:16 her er lagt ned til største densitet. Dette for å illustrede den "trust"= kraft= motorkraft som her skal til for at majoren skal kunne gjøre dette stunt; nemlig "å Stå i Luften" uten særskildt fremdrift og dertil uten å "stalle" eller på norsk falle som offer for tyngdekreftene og gå i bakken, eller i dette tilfeldet i Oslofjordbassenget like utefor Opreraen. Dette er det ikke mange i verden som gjør og de som gjør det bør være født til dette: Å leke med supersonic, aierodynamic og avanserte flyvende farkoster.

Eskil´s F:16 her "mellom mastene" på Christian Radic demonstrerer inflight m/understell-flaps ute og tar avskjed med sitt publikum:

Med stabil ryggflyvning over hele Oslobassenget. Major Eskil Amdal er et av Det Norske Luftforsvarets flyveress: De som sier hvor mange ess vi har: vet ikke... og de som vet hvor mange.................... sier ikke:-)

Tre Saab Safir:

Söta Bros Saab Safir: Trofast flymaskin fra våre naboer i øst som ble brukt som trenings og kommunikasjonsfly; benyttet av forsvaret fra femtitallet til langt ut i åttiårene.

Tettpakket på Akershus Slott

De dramatiske skyer i bakgrunnen er kun et værgudenes effektstunt til dette bildet;-) Vips... så var de borte; -en perfekt fly-show-dag kunne fortsette. 

Spitfire: Solo. DC.3 & Harvard: Formasjon

 

 

 

 

 

Ytterligere tekst kommer til både Spit´en, Dakota´n og Harvard´en

 

Neste: Boeing 707 AWACS, Vampire, T-33.

 

 

 

Og måkene er med: Her i Formasjon med Bell og Awacs

F:16 Formasjon:

C-130 Herkules, P-3 Orion, DA 20 Jet Falcon:

 

 

Akershus Slott og Festningsvollene er fullsatte, Oksvaldbrygga er stinn

Honnørbrygga og Akers Brygge er tettpakka

OG...Rådhus og Vestbaneplassen er spekka med folk; klar for et luftshow med looping the loop, roll, lowpass avec salto mortale med de fenomenale Patrouille de France;-)

Patrouille de France:

Men først en fanfare av Ole Edvard Antonsen akkompagnert av Luftforsvarets Militære Orkester bestående av fortrinnsvis damer; og til den velkjente "Vidda"´s Toner flyr Patrouille de France åtte jetmaskiner inn over mastetoppene på Oslo havn:

 

Med kondensstriper i våre to lands felles nasjonale farger

 

For så å kreere hakeslepp på 250 000 tilskuere 

Og more seg med med alle mastene på Oslo havns alle seilende fartøyer 

And Close UP:

  

Patrouille de France består av 8 fly av typen ALPHAJET som fløy for første gang  i 1973. Flyet blev det officielle Patrouille de France fly i 1981 da det avløste Fouga Magister.

Flyene er alle malt i de franske og norske nationale farver, rødt  - hvitt – og blått

Når teamet ankommer til Norge er det  sammen med en C-160 TRANSALL som er deres støttefly med teknikere.  

 

Fabrikant: Dornier Flugzeugwerke / Dassau-Breguet

Besetning: 2  

Våpen: Maskinkanon, Raketter, Missiler og bomber  

Dimensjoner:Lengde: 13,23m
Høyde: 4,19m
Spendvidde: 9,11m
Vekt (tom): 3.500kg 
 

Yteevne: Motor: 2 × SNECMA Turbomeca Larzac 04-C5 turbofans
Max hastighed: 1000 km/t

 

 

Det kan vise seg vanskelig å få navnene på disse flyverne; prøver igjen:-)

 

Og måka gir seg ikke. Den vil formasjonsfly! 

Og her klarer hun det nesten 

 

Sterke farger i motlys

 

Dyktige gutter....jenter? 

Now What !

FIN 

Ytterligere tekst til Patrouille de France blir etterfyldt.

***

Søndag 2. September En Bakkedag:

 

Gloster Gladiator:

Her en av heltene fra 9 april 1940; sjelettet av en Gloster Gladiator som kjempet tappert mot en uhyrlig overmakt av tyske moderne jagere: Jonn Einar Bekkevold er den stolte herre ved dens side som forsøker å samle sammen til en flyvedyktig utgave av denne historiske flyvemaskin. Fenrik Bekkevold kjenner vi fra Eiliv Thorheims "Nike-bataljonen De første 25 Årene" og som nikeveteran fra Fort Bliss Texas USA. Gloster Gladiator er efter manges mening "det vakreste som har krysset himmelhvelvet" og det gleder oss utmerket å presentere en Gloster Gladiator På Sine Vinger:

GladiatorFoto: Google

Gloster Gladiator i norsk tjeneste:

Ved det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 var jagervingen i Hærens flyvåpen stasjonert på Fornebu ved Oslo. Kun syv av Gladiatorene var flydyktige den skjebnesvangre morgenen og tok opp kampen mot store fiendtlige flystyrker. De bet godt fra seg og klarte å skyte ned fem tyske fly. Nesten alle gikk imidlertid tapt etter nødlandinger eller ble skutt i stykker av tyske fly etter å ha landet for å etterfylle ammunisjon og drivstoff.

I løpet av 1938 – 1939 fikk Hærens Flyvevæsen tolv fly av denne typen. De ble nummerert: 413 – 435 (alle hærens fly ble nummerert med oddetall, mot marinens med partall). 413: Var i luftkamp over Oslo. Landet på Bogstadvannet og etterlatt. Ble senere fjernet av okkupasjonsmakten. 415: Parkert på Fornebu for vedlikehold. Tatt av Luftwaffe, men ble ødelagt 12. april under et britisk bombeangrep. 417: Havarerte 15. mars 1940. 419: Var i kamp 9. april, men ble skutt i brann av tysk Messerschmitt Bf 110på Fornebu. 421: Inne til vedlikehold på Fornebu. Tatt av tyskerne.423: Var i kamp over Oslo. Var siste flydyktige norske Gloster Gladiator. Landet på Vangsmjøsi i skadet tilstand 23. april. Sank, ble hevet og er under restaurering. 425: Skutt i brann av tysk Messerschmitt Bf 110 på Fornebu..Gladiator nr. 427. Nødlandet nær Kolsås etter kamp med tysk Messerschmitt. 427: I luftkamp med tysk Messerschmitt Bf 110. Skadet og nødlandet nær Kolsås i Bærum. Ribbet og ødelagt av sivilbefolkningen. (Det tyske flyet ble skadet i luftkampen, måtte nødlande på et jorde ved Bryn kirke i Bærum og ble skutt i brann av besetningen.) 429: Landet ved dampskipskaien på Hamar. Deler fra flyet ble brukt til å reparere 423. Lagret privat. Ble senere oppdaget og konfiskert av tyskerne. 431: Havarerte på Kjeller 3. januar 1940. 433: I luftkamp over Oslo. Etterlatt på Mjærvann i Enebakk. Ribbet av sivilbefolkningen. Konfiskert av tyskerne sommeren 1940. 425: Under reparasjon på Fornebu. Konfiskert.

Tekniske data: Motor: En 840 hk Bristol Mercury IX (VIIIA), 9-sylindret luftkjølt radialmotor.Bevæpning: 4×7,7 mm Browning maskingeværer.Vingespenn: 9,83 m.Lengde: 8,36 m.Vingeareal: 30,00 m².Tomvekt: 1 577 kg ( 1 698 kg).Normal lastet vekt: 2 155 kg ( 2 459 kg).

Maks. hastighet: 407 km/t ( 395 km/t).Marsjhastighet: 340 km/t.Rekkevidde: 660 km.Stigehastighet ved havnivå: 716 m/min (700 m/min). Stigetid til 1 525 m: 1,9 min.Stigetid til 3 050 m: 3,8 min.Stigetid til 4 570 m: 5,8 min.Stigetid til 6 095 m: 9 min (9,5 min).Tjenestehøyde: 10 060 m ( 9 750 m)

Lockeed Martin F-35

Fremtidens supersonic på Gamle Vestbaneplassen

Cocpit på F:35. Instrumentpanelet er fake her: Det sitter nemlig som digitalt display i flyverhjelmen.

Andre Verdenskrig 1940-45

Leker her litt "farlig" med de gamle våpen for mittkamera. Baseforsvar.

Turistbåten Emerald Princess:

 

Sterke stilmessige kontraster her med Cruiceskip, Nike Herkules og FM-Freedomfighter

Fregatt F:310:

Fine agressive linjer i aftensolen her mens en seilbåt for god bør stevner inn mot "operabukta"; publikum velkommen ombord hele søndagen.

Cruicebåtene Legger Til Oppunder Akershus Slott

Nye kontraster og "kameramat" Her ligger Emerald Princess klar for "salve".

3/4-Tonns Dodge:

Jodda militært utstyr og kjøretøyer appelerer til de yngre: Her en ung mann i sitt eldorado; på en 3/4-tonns Dodge; et kampkjøretøy "smeikende" sin laptop.

Og her får en "håpefull" veiledning i håndtering av bazooka, mens byens borgere tester moderne automatiske håndvåpen i bakgrunnen.

Og midt i det hele:

En kopp kaffe med medbrakt fyrstekake på Honnørbrygga

Og så: Takk for Denne Gang:

Vi slutter der vi startet med Nike Herkules; som her løftes på bil for transport tilbake til Kjeller.

Epilog:

Noen av dere som kanskje lurer på hvorfor bruke så mye plass til flymaskiner og Luftforsvarets Jubileum? Til det er det tre enkle men desto mer slagkraftige svar. 1. Personlig er jeg oppvokst ved enden av, datidens, norges lengste runway på Sola Flystasjon (1946 til 59 - 10 til 23 år) og var sammen med mine kammerater Arne og Helge eksperter på flymaskiner generellt og flyvere spesiellt og alle tre skulle vi naturligvis bli flyvere:-) Vi konkurerte om hvem som kunne gjenkjenne de forskjelligste maskiner på både øye og lyd. Sola Flystasjon under LKV (Luft Kommando Vestlandet) var på den tiden Norges mest velbesatte flystasjon hva betreffer flytyper, være seg sivile som militære maskiner, fra Junker 52, Catalina og Sandringham (alle stasjonert på Sola Sjø hvor Catalinaen var militær og de to andre sivile passasjerfly med DNL (Det Norske Luftfartsselskap) som opperatør. Sola var delt inn i tre nærmest separate flybaser: Sjøflyhavna i norvestenden av nord-syd runwayen og Hafrsfjordur(Refr. Snorre: Erling Sjalgsson og slaget i Hafrsfjordur) som landing og take off (Hafsfjord; nyere skrivemåte; Hafrsfjord) og 333 skvadronen bestående av tre Catalinaer som patruljerte havområdene, Jagerflyavdelingen på østsia runwayen med 331-332-334 skvadronene og fotovingen (fra 53 bestående av F 84E-G og Fotovingen med 4. Sabremaskiner (fotovingen). I tillegg hadde denne sia "stripa" også både Harvard og Fairchild Cornell som trenings og observasjonsfly i aktivitet. Den sivile flyplassen lå på vestsia av nordsyd "stripa" hvor man trafikkerte et antall sivile maskiner som DC.3 Dakota DC.4 Skymaster (den maskinen som fløy oss Nikefolk over i 1958) pluss alle de DC´ene som kom til efter hvert, De Haviland Heron, Operert av Braathen SAFE pluss alle SAS maskinene som kom til efter hvert. Nær sagt alle verdens maskiner landet på Sola i den tiden da den hadde landets lengste runway (3200 m) Nord Syd, samt de beste værforhold for landing og take off i nord- europa. Jadda og vi håpefulle guttongane som var innflyttere her i dette nordjærområdet fikk klå på alle disse maskiner i tur og orden; sitte i cocpit og føle på rora, sjekke instrumenter, følge med på flyvernes sjekkrutiner, være med på testflights. Arne og Helges far var teknisk sjef i Braathen SAFE og min far satt i tårnet og konrollerte det hele. Vi var "akkrediterte" i kraft av "håpefulle":-).

2. Vår eminente president KTO er kanskje den jeg kjenner som jeg helst ikke ville møtt i en åpen flykjenningsdyst: Han vet mer om flymaskiner enn det han vil innrømme. Kanskje er det i kraft av sin kjærlig het til det å fly...? Han er jo fallskjermshopper med utallige lufteturer bak seg eller kanskje er det med basis i det faktum at han en del år satt som daglig Leder i Forsvarets Flysamlinger på Gardermoen. Dette håper jeg han selv repliserer i sin biografi (her på forumet?) Eller:

3. Bunner det i det faktum at en artillerist med absolutt minste feilmargin, ikke bare bør, men må vite...og det med største nøyaktighet hva han IKKE skal skyte på.

Nu kan man jo her fiffig innvende: Men man har jo IFF ( Identification Friend or Foe). Jammenallikkavælagutt:-) Webmaster Åmål 15. sept. 2012.

 

 

 

Opdateret 12/11/2012

Besøg  
090216