Vi bruger Cookies!     

         
 X     
NNVS Historie



 Kult I Nikebataljonen?
Under flystevnet i Oslo kom jeg i samtale med Oberstltn. Dag Helge Tvedt som en tid tjente som troppsjef ved Vålerbatteri. Han kom til å nevne at han og flere andre artillerister under utdanning hadde deltatt i riter i en slags kult rundt Den Hellige Santa Barbara. Dette låt, for meg, nytt og spennende. Var det en slags kult i bataljonen " rundt en, for meg, ukjent gudinne? Og syn for sagn; Santa Barbara er historisk nedtegnet som helgen for bl.a. Artillerister, Ammunisjonslager, Festningsverk og Arsenal.

St. Barbaras Orden og Medalje

 

 

Den Hellige Barbara:


Den Hellige Barbara: Skytshelgen for tårn og festninger; for arkitekter, murere, tømrere, bygningsarbeidere, taktekkere, klokkestøpere, smeder, steinhoggere,  gravere, ringere, hattemakere, kokker, skreddere, bønder, sigøynere, fanger, brannvesenet og artillerister; mot lyn og ild, mot feber og pest; mot en plutselig død, særlig av kanonkuler eller ved nedstigning i gruver; en av de 14 nødhjelperne

Den hellige Barbara skal ha blitt født på 200-tallet (?) i Nikomedia i Bithynia i Lilleasia (i dag Izmit i Tyrkia). Hun var muligens en jomfrumartyr som ble drept rundt 303 i forfølgelsene under keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herkules (286-305), mens andre kilder sier at det skjedde under keiser Maximinus Thrax (235-38) eller keiser Maximinus Daza (305-13). Men det er nok tvilsomt om hun i det hele tatt har eksistert, og hennes navn står ikke i noe eldre martyrologium. Det såkalte Martyrologium Hieronymianum, som vel oppsto i Nord-Italia etter 520 og omfatter rundt 6.000 navn fra hele Kirken, nevner ikke Barbara i det hele tatt. Det gjør heller ikke Martyrologium Syriacum, som er en fortegnelse over martyrene i øst, bevart i et håndskrift fra 411/412. Hennes greske legende ser ut til å ha vært oppdiktet i en from hensikt, og den opptrer først på 600-tallet.

De forskjellige utgavene av legenden stemmer altså ikke overens med hensyn til tid og sted for hennes martyrium. Tidspunktet varierer mellom år 235 og 313, og stedet skal ha vært enten Antiokia, Heliopolis i Egypt, Roma, Toscana eller Nikomedia. Den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker, trodde mest på tradisjonen som hevdet at hennes martyrium skjedde i Nikomedia, og den versjonen ble satt inn i Martyrologium Romanum da han reviderte det på slutten av 1500-tallet. Andre legender sier også at hun ble martyrdrept i Heliopolis (Ba'albek) i Libanon.

Men usikkerheten hindret ikke at Barbaras kult ble svært utbredt, først i øst, og hennes legende opptrer i den hellige Simon Metafrastes legendesamling i andre halvdel av 900-tallet (MPG 116, 301 ff.). I Martyrologium Bedae fra begynnelsen av 700-tallet nevnes hun ikke, mens Martyrologium Romanum parvum eller vetes fra omtrent samme tid forteller om henne. Hennes legende ble også tatt med i de utvidete samlingene av helgenlegender i vesten fra 800-tallet, som den hellige Ado av Vienne og Usuard. Hun kom også med i den salige Jakob de Voragines Legenda Aurea, noe som gjorde at hun ble en svært populær helgen i senmiddelalderen, særlig i Frankrike.

En versjon av legenden forteller at Barbara levde i Nikomedia på slutten av 200-tallet som datter av den velstående hedenske paynim Dioscorus (Dioskuros) [tjenestemann hos keiser Maximian]. Hennes skjønnhet og skarpe forstand var berømt, og de rikeste og vakreste ynglingene i byen kjempet om hennes gunst. Men Barbara avviste alle, da hun følte at det måtte finnes mer i livet som ennå ikke var åpenbart for henne.

Stadig oftere bega hun seg til en liten gruppe av døpte kristne, som på denne tiden levde i skjul i stadig angst for de keiserlige kristenforfølgelsene, og Barbara skjønte at hun hadde funnet livets mening. I følge en versjon av legenden var det selveste Origenes (ca 185-ca 254) som førte henne til kristendommen. Han svarte på hennes skriftlige spørsmål gjennom presten Valentin, som hun kunne besøke fordi hun utga ham for å være lege

.

Men Barbaras far var en fanatisk kristenhater, og han merket snart endringene hos datteren. Han bestemte at hun skulle holdes borte fra de kristne, så han bygde et tårn ved huset sitt hvor han kunne sperre datteren inne. [En annen versjon av legenden forteller at han stengte henne inne badehuset sitt for å ta motet fra hennes mange beilere.] Da han kom tilbake fra en kort reise, så han at Barbara hadde fått murerne til å lage tre vinduer i tårnet i stedet for de planlagte to. Den rasende Dioscorus spurte hva dette betydde, og Barbara svarte at det var et symbol for treenigheten. Da hun også fortalte at hun i mellomtiden i hemmelighet hadde mottatt dåpens sakrament, ble han fra seg av raseri og forsøkte å drepe henne, men hun ble på mirakuløst vis reddet ved at gulvet åpnet seg for henne.

Men faren anga henne til provinsens prefekt Martinianus, som var en av de mest forbitrede forfølgerne av kristne. Han lot henne piske, men om natten åpenbarte Kristus seg for henne og leget hennes sår. Så lot prefekten henne piske med blykuler, brente henne med fakler, skar brystene av henne og lot henne løpe naken gjennom byen. Men da kom en engel og leget hennes sår og svøpte hennes nakenhet inn i en hvit kjortel. Da innså prefekten at han ikke kom noen vei med tortur, og dømte henne til døden ved halshogging. Dioscorus selv tilbød seg å drepe datteren, og han tok henne med opp på et fjell, hvor han hevet sverdet og hogg hodet av henne. Det skal ha skjedd den 4. desember 306. Men på vei ned fra fjellet slo lynet ned og drepte ham.

En annen kristen ved navn Juliana skal ha lidd martyrdøden sammen med Barbara. En from kristen ved navn Valentinus gravla de hellige martyrene, og ved graven ble syke helbredet og pilegrimene som kom for å be, fikk trøst og oppmuntring.

Barbara er en av de 14 nødhjelperne. Dette er en gruppe helgener som særlig i middelalderen inntok en særstilling i folkefromheten i Rhinland. De ble anropt i all slags nød, og deres kult bredte seg fra Regensburg og Bamberg til resten av Tyskland, Norden og Ungarn, men hadde liten oppslutning i Frankrike og Italia. De nevnes første gang i 1284 i et avlatsbrev og fremstilles første gang i en gruppe i 1331 i dominikanerklosteret i Regensburg. Høydepunktet for kulten ble nådd på 1400-tallet.

På grunn av Barbaras innesperring ble hun assosiert med tårn og deretter med byggevirksomhet, Som en følge av farens skjebne ble hun anropt som vern mot plutselig død, først ved lynnedslag, men som en videreutvikling av dette også mot en plutselig død forårsaket av kanonkuler eller ved nedstigning i gruver. Dette har gjort at hun senere er blitt vernehelgen for kanonérer og gruvearbeidere. Artilleriregimenter i mange land, inkludert Storbritannia, anser henne således som sin skytshelgen. Ammunisjonsrommet på franske krigsskip kalles fortsatt Sainte-Barbe.

St. Barbara's Feast Day Ritual

As practiced in Douglas' Texas Battery, recounted by "Hawk"


Friday Dec 4th is the Feast Day of St. Barbara, patron saint of artillerymen.

We start off with the Master of Ceremony calling the body to order, and recognizes: (1) Anyone who has received the "Order of St. Barbara" or "Molly Pitcher," and then (2) Those who have received a "Medallion of St. Barbara."

The MC then recounts the Legend of St. Barbara:

  Saint Barbara was the extremely beautiful daughter of a wealthy heathen named Dioscorus, who lived near Nicomedia in Asia Minor. She was so beautiful, her father was fearful that she be demanded in marriage and taken away from him, so he shut her up in a tower to protect her from the outside world. Shortly before embarking on a journey, he commissioned a sumptuous bathhouse to be built for her, approving the design before he departed. Barbara had heard of the teachings of Christ, and while her father was gone, she spent much time in contemplation. From the windows of her tower, she looked out upon the surrounding countryside and marveled at the growing things; the trees, the animals and the people. She decided that all thse must be part of a Master Plan, and that the idols of wood and stone worshipped by her parents must be condemned as false. Gradually she came to accept the Christian faith.

  As her belief became firm, she directed that the builders redesign the bathhouse her father had planned, adding a third window so that the three windows might symbolize the Holy Trinity. When her father returned, he was enraged at the changes and infuriated when Barbara acknowledged that she was a Christian. He dragged her before the prefect of the province, who decreed that she be tortured and put to death by beheading. Dioscorus dragged her behind a horse to the top of a mountain, and there he beheaded her with his sword. As he did the deed, there was an enormous clap of thunder, he was struck dead by lightning, and his body consumed.

  Saint Barbara lived and died about the year 300 A.D. She was venerated as early as the 7th Century, and the manner of her father's death caused her to be regarded as the patron saint in time of danger from thunderstorms, fires, and sudden death. When gunpowder made its appearance in the Western world, Saint Barbara was invoked for aid against accidents resulting from explosions, and since early artillery pieces had an unfortunate tendency to explode instead of actually firing the projectile, Saint Barbara became the Patroness of Artillerymen in all of Christendom.

  Saint Barbara is usually represented standing by a tower with three windows, carrying the palm of a martyr in her hand. Often, too, she holds a chalice and a sacramental wafer and sometimes cannon are displayed near her. In the present calendars, the Feast of Saint Barbara falls on December 4th, and is traditionally recognized by a formal Dining-In or military dinner, often involving presentation of the Order of Saint Barbara.

  The Order of Saint Barbara is an honorary military society of the United States Field Artillery. Both U.S. Marine and Army field artillery, along with their miltary and civilian supporters are eligible for membership. There are two levels of recognition. The most distinguished is the Ancient Order of Saint Barbara, and those who are selected for this honor have achieved long-term, exceptional service to the field artillery surpassing even their brethren in the Honorable Order of Saint Barbara. Members of the Orders are permitted to award the "Medallion of Saint Barbara" to artillerymen who are members of the Field Artillery Association for various achievements.

Thus, Artillerymen of the present are linked with artillerymen of the past in a brotherhood of professionalism, selfless service, and sacrifice symbolized by Saint Barbara.


Now, onto mixing the punch. The honorary "stirrer" constantly stirs the mixture with the artillery saber while the ingredients are added:

Into a large iron kettle, or suitable crock pot, the first soldier pours a container of previous years' punch, and explains that this represent "Tradition."

The second soldier pours in bright red fruit punch. He explains that this represents the official color of artillery in every army.

The third pours in some dark rum, representing the "Coming of the Storm."

The fourth pours in some deep red wine, which represents the "Bloodshed of Our Brothers."

The fifth pours in golden-colored rum, representing the "Hope of Victory."

The sixth pours in peach brandy, representing "Confiscated Officers' Stores."

The seventh pours in spring water, representing the "Importance of Fresh Water."

The eighth pours in bourbon, representing the "Southern Gentleman's Drink."

The ninth pours in lime/lemon juice, to "Ward off scurvy."

The tenth drops in some rose petals, representing "Love for our Women."

The eleventh pours in molasses, representing "Axle Grease," to keep the wheels turning.

The twelfth pours in mixture of lemon juice and brown sugar, "Squeezings from the Sponge."

The thirteenth pours in dark apple cider, "The cleaning water from the Sponge Bucket."

The fourteenth puts in some coffee and parched corn, "Food for the common soldier."

The fifteenth puts in mixture of water and brown sugar, "Mud from the battlefields."

The sixteenth puts in the black cake decoration, "Gunpowder."

The seventeenth puts in chocolate covered cherries, "Canister Shot."

The eighteenth puts in a horse-shoe to "Honor the horses."

After this..... The youngest member of the group is asked to come forward and taste the concoction, to see if it is suitable.... He grimaces, and says, "This won't do. Something is missing." The groups wonders what it can be. Finally the oldest member of the group pipes up from the rear, "I know what is missing," and comes to the front with a wool sock, dusted with powdered sugar, representing the dust of the march. He dusts it off a time or two to scatter the sugar, and throws it into the container, which is stirred again. Then the Commander is asked to come forward and taste it again.

He exhibits an air of sublime pleasure... and orders everyone to come forward and partake.

 

 

 



Opdateret 25/10/2012

Besøg  
092321