Vi bruger Cookies!     

         
 X     
NNVS Historie



Luftvern Idag

Reportasje: WebMaster

Forsvarets luftvern har ikke vært mindre siden 1945. Det eneste operative batteriet befinner seg over 100 mil fra Oslo.


Forsvarsdokumenter viser hvordan luftvern de siste åtte årene har fått større ansvar og oppgaver, men har fått stadig mindre utstyr til rådighet. Nedbyggingen forklares med fraværet av kald krig og overgangen til et moderne forsvar.

Landets eneste luftvernbatteri befinner seg i Bodø. Hvor mobilt er det?
–Det er mobilt, men det tar tid å flytte på.

Ligger luftvernet litt nede?

I fredstid, om noe skulle skje plutselig, vil luftvernet slite med å være på plass i løpet av noen timer.

Luftvernet sier de i dag kan være på fire steder samtidig?

Fire? Vi har identifisert et behov for å være på flere steder. Fire er bekymringsfullt lite, sier Glærum.

 
 
 


Marginalt».


Luftvernets øverste sjef, oberstløytnant Bjørn Stai, beskriver dagens luftvern som «marginalt»:

Vi har et luftvern i henhold til gjeldende politiske ambisjoner, og det man er villig til å sette inn på det. Men det er klart det kan oppfattes som marginalt, sier Stai.

På Forsvarets egne nettsider heter det at luftvernet er organisert i egne avdelinger i Hæren og Luftforsvaret. Hvor befinner disse seg?

Hæren har i dag ingen luftvernavdeling. Luftforsvaret har alt ansvar.

På det meste hadde 13 brigader og 12 flystasjoner i Norge hvert sitt luftvern, men det har blitt kraftig redusert siden 1998. Ifølge Stai har mange vestlige land skåret ned på sitt luftvern.

 

 

  «Må prioritere hardt.

Er det ikke rent militært om å gjøre å beskytte flyplasser, f.eks. med jagerfly, og er ikke overvåkingsstasjoner, hæravdelinger pluss sivile institusjoner som oljeinstallasjoner viktig å kunne beskytte?

Luftvern kan like gjerne forsvare oljerafinnerier som flyplasser. Slike mål er det strategiske overfallets natur, som kan gjennomføres for å presse norske myndigheter i kamp om ressurser.

Fordelen med luftvern er at det kan utplasseres ett sted for en periode, mens et kampfly, som kan løse mange av de samme oppgavene, ikke kan oppholde seg lenge på samme sted. Men vi har ikke så mange batterier igjen. Det blir en streng prioritering av hva vi skal forsvare, sier Stai.

Det Norske Luftvern:

Består i dag av våpensystemet «Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System» II (NASAMS II). Systemet er i stand til å beskytte militær, som sivil, infrastruktur og kan muliggjøre manøver for militære styrker gjennom beskyttelse mot lufttrusler. Primæroppdraget til enhetene er å beskytte objekter eller områder mot trusler ført frem gjennom luften. Bredden i type oppdrag, og kompleksiteten i våpensystemet, gjør at avdelingen er selvforsynt med sambandsstøtte og logistikk.
Grunnleggende fagutdanning på våpensystemet gjennomføres ved Luftverntaktisk skole (LVTS) i Bodø. I dag utdannes det innen to fagretninger; Crew chief Launcher (CC LCHR) og Lagfører Samband. Det vil for begge fagretningene være en felles modul for gi detaljert kunnskap, og forståelse for, NASAMS våpensystem før man spesialiseres innen sitt fagfelt.
 

Som CC LCHR gis man utdanning for å kunne betjene våpensystemets utskytningsrampe, samt lede launcherlaget i garnison og felt. Sambandsutdanningen skal gjøre Lagfører Samband i stand til å operere våpensystemets sambandsbærere, som er nerven i systemet. Begge utdanningsretningene vil være grunnlaget for å kunne fungere som lagførere innen respektive fagfelt. Utfordringene i tjenesteperioden er varierte og utfordrende, både innen lederskap og fag.
 

Videregående fagutdanning på våpensystemet gjennomføres også ved Luftverntaktisk skole (LVTS) i Bodø. Her er det mulig å søke på kurs etter at man eventuelt har fått en stilling som avdelingsbefal innen luftvern. Gjennomføring av for eksempel Sensor Control Officer (SCO) kurs gis kompetanse som er nødvendig for å fylle funksjoner som Sensorlagfører og Tactical Control Assistant (TCA).
Basert på egnethet og egne ønsker vil man kunne få mulighet til å utdanne seg til Tactical Control Officer (TCO). TCO er ildledningsoffiseren i våpensystemet, som er den som tar avgjørelsen om lufttrusler skal nedkjempes.
 

Personell som tar Krigsskoleutdanning vil avhengig av bakgrunn bli gitt nødvendig kurs for å inneha funksjoner som troppsjef og TCO.
 

Luftvern er stasjonert i Bodø og på Ørland. Begge er aktuelle tjenestesteder.



Russiske S-400 Triumf Langdistanse Luftvernraketter

 

S-400 Triumf har en rekkevidde på 400 Km. Neste generasjon; S-500: 500 Km.

Opprettelse av nye produksjonslinjer i luftvernkonsernet ”Almaz-Antej” vil gjøre det mulig drastisk å heve effektiviteten til produksjon av systemer for luftvern og rakettforsvar i Russland. Modernisering av produksjonskapasiteter kombinert med minsking av driftsomkostninger vil gi konsernets bedrifter mulighet til ikke bare å produsere avansert kampmateriell, men også aktivisere seg på markedet for sivilproduksjon.


Konsernet ”Almaz-Antej” er en av lederne i russisk forsvarsbransje, dets investeringsprogram tiltrekker seg stor oppmerksomhet. Beslutningen om å bygge nye bedrifter i Kirov og Nedre Novgorod og om å opprette Det nordvestlige regionale senteret i Sankt Petersburg som har forent flere bedrifters kapasitet ble tatt i forbindelse med nødvendigheten av å modernisere konsernets produksjonskapasiteter for å produsere våpen av femte generasjon. Fornyelsen av produksjonakapasiteter og fullkommengjøring av forvaltningsskjemaer, logistikk og andre forsyningsprosesser vil gi konsernet sjansen til ikke bare å øke produksjonsvolumer av nytt materiell og produsere det fortere, men også minske dets kostende.


Det statseide foretaket Obukhovskij zavod i Sankt Petersburg som nettopp har markert sitt 150-årsjubileum er en av hovedleverandører av russisk våpen og kampmateriell. Bedriften begynte å produsere marine-og festningsartilleri, nå produserer den oppskytingsramper til rakettsystemer til luftvern, marine og strategiske rakettstyrker i Russland og til eksport. Ved siden av militærproduksjon, fremstiller bedriften også noen typer sivilt materiell, bl.a. utstyr til atomreaktorer, boreanlegg og romfart.

På foretaket Obukhovskij zavod produserer man oppskytingsramper til det mest avanserte luftvernrakettsystemet S-400, oppskytingsramper til luftvernsystemet ”Redut”, til overfateskip av ny generasjon – korvetter og fregatter og en rekke andre rustninger.Under fremstilling av disse typer materiell har foretaket utviklet stor kompetanse. Denne kompetansen og modernisering av produksjonen: bygging av nye avdelinger, montasje av det mest avanserte russlandproduserte og importerte utstyr og minsking av driftsutgiftene gir foretaket sjansen til å satse ikke bare på rustningsmarkedet. De fornyede forsvarsforetak, Obukhovskij zavod bl.a., kan bli ledere også i sivil maskinbygging som under dagens økonomiske forhold ofte er i stand til å trygge større profitt enn produksjon av rustninger og kampmateriell. For foretaket Obukhovskij zavod med dets erfaring kan markeder for bygge-og montasjeutstyr, deler av energiutstyr osv. bli svært lovende.

Men nå står foretaket overfor utfordringen om å gjennomføre sin del av det statlige rustningsprogram. Innen 2020 må Russlands flystyrker få 56 divisjoner S-400 og 10 divisjoner av det lovende systemer S-500. Troppene har alt fått 6 divisjoner av S-400, produksjonen aktiviseres: i bedriften Obukhovskij zavod og i en avdeling av bedriften for radioteknisk utstyr arbeider man aktivt for å produsere nye oppskytingsramper og radarer. Snart får vi vite når og hvordan serieproduksjonen av S-500 vil begynne.
 

Opdateret 11/06/2013

Besøg  
090216